Som barn likte jeg å lytte til historiene, meningene og verdensforklaringene til naboen vår, som ofte var litt skingrende og hadde et stort hjerte for dyr. Interessen for mine medmenneskers små observasjoner og motstridende følelser forlot meg aldri, kanskje nettopp fordi jeg ikke alltid kunne rime med dem.

Som sykepleier fikk jeg lov til å være interessert i folk fra jobb, som mor til fire døtre, kommer historiene smigret fritt hus. I flere år har jeg jobbet på et universitet og prøver å bringe synet på familier hvis liv endres på grunn av sykdom inn i forskningsprosjektene.

Som lydbiograf har jeg lov til å vende meg til en enkelt person og støtte dem i å hente livshistorier. Hva kunne vært bedre?! Og hvis døden står i veien som en mektig mur eller smijernsport med skarpe, uoverstigelige spisser, håper jeg at lydbøker vil blåse over som en varm vind.